Hjemme hos wikipedia

32 ansatte, 500 000 frivillige, 344 millioner månedlige brukere. Bli med på kontoret! 

Facebook, YouTube, Wikimedia, Seesmic, Qik, E-bay og Google.

Du finner dem alle på verdensveven. Men hvis du skal besøke disse mediene, sånn rent fysisk. Hilse på kontordama, drikke av kaffekoppene liksom. Jo, da gjør du som oss; flyr til San Francisco, leier en limosjåfør – og bruker alle dine teknologiske dupeditter for å finne riktig adresse.

For det er nemlig ikke bare enkelt. La oss ta Wikipedia først. Skiltet var så godt som usynlig, og den tomme telebygningen (ironisk nok) er mange titallsmeter høyere enn wikipedias ene kontoretasje.

14 millioner artikler på 270 språk, og mellom 25-60.000 sidevisninger i sekundet. (sjekk ut flere tall her:  http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia)

Tallene er imponerende, men antall ansatte fyker ikke opp i skyene av den grunn. 32…ja, du hørte riktig…32 personer er de betalte ansatte i wikimedia foundation. Noen opprettholder serverne, noen jobber med å få penger til organisasjonen – og en mann bak et anonymt skrivebord var bedriftens eneste advokat. Han må gjøre en fantastisk jobb, for de har ikke tapt en sak hittil til tross for en jungel av juridiske problematikker.

I motsetning til de andre vi besøker på denne turen, er Wikimedia Foundation en stiftelse. De har aldri vurdert å tjene penger på informasjonen sin, og ønsker ikke å vokse over skyene. Det eneste de vil er å gjøre leksikonet mer tilgjengelig for andre deler av verden, særlig u-land som sliter med sakte internett-tilkoblinger.

Wikipedias filosofi om å dele informasjon, og om å gjøre dette for folkets beste, er en rød tråd gjennom alt de driver med. Om noen trykker informasjonen deres, og selger det som bokleksika (som noen tyskere har gjort), ja, så er det helt greit. Om en teleoperatør markedsfører seg med wikipedia, og vil bruke deres leksika som lokkemat til kunder -ja, så krever ikke Wikipedia noe tilbake.

Dess flere lesere, jo bedre.

Åpenhet er en så sentral verdi, at de har lagt ut strategiplanen deres på www.strategy.wikimedia.com

  Men Wikipedia lages selvsagt ikke av seg selv. Over 500.000 bidragsytere verden over skriver for leksikonet. Noen bidrar med kommaer, mens andre oppretter hele artikler. http://stats.wikimedia.org/EN/TablesWikipediaEN.htm

De siste ukene har blant annet Washington Post skrevet at 49.000 bidragsytere har forlatt wikipedia, og mang en forståsegpåer har erklært hele leksikonet for nesten dødt. http://online.wsj.com/article/SB125893981183759969.html

Artikkelen var basert på denne forskningsartikkelen, av en professor Ortega Soto http://libresoft.es/Members/jfelipe/thesis-wkp-quantanalysis

Presseansvarlig Jay Walsh,som vi snakket med på Wikimedia, var imidlertid litt skeptisk til dette.

Ortega Soto har studert førstegangsbrukere, og ikke de som har laget minst fem artikler, som Wikimedia forholder seg til.

Uansett; når det er over 500.000 administratorer og 344 millioner unike brukere på èn måned (oktober), kommer det hvertfall mange i begravelsen.

Jeg kommer til å blogge videre om turen. Når det gryr mot morgen her i San Francisco, skal jeg skrive om geekene vi har møtt på turen. Mange av dem har hatt et (nesten) like idealistisk forhold til produktet sitt som Wikimedia og snakker mer om brukere enn penger.

Unntaket er de sosiale mediene som har vokst seg store, som for eksempel YouTube. Her var det full taushetsplikt, så vi kan ikke publisere det vi opplevde.

Jeg kan imidlertid fortelle deg det over en pils på puben – så kan du filme det til YouTube.